Destinasjon Venabygdsfjellet

Velet kjører et separat prosjekt "Destinasjon Venabygdsfjell" for videreutvikling av fjellområdet: Les detaljene i statusrapporten:

Status Destinasjon Venabygdsfjell

Du er her

Årsmøte 2008

Venabygdsfjellet Vel
Årsrapport for perioden gen.fors. 2007 – gen.fors. 2008

Organisering
Fra generalforsamlingen 2007 har vellet hatt følgende styre :

Tore Alm kasserer
Helge Friestad styremedlem
Ole Harildstad representant for grunneierne
Rolf Ivar Jordbruen vara.repr.for grunneierne fra april 2007
Bjørn Lossius nestleder
Ulf Riise styreleder
Rolf Rønning vararepresentant
Ulrik Sverdrup vararepresentant

Styret har hatt 4 styremøter før det siste forberedelsesmøtet umiddelbart før generalforsamlingen. Tre av disse har vært holdt i Asker, ett på Venabygdsfjellet. For øvrig diskuteres og behandles saker fortløpende pr e-post.

Styret har sendt ut ett informasjonsskriv i post til alle medlemmer, ”nyttårsbrevet” ved årsskiftet. Dette behandlet relativt grundig følgende hovedsaker : Skiløyper, kommunedelplanens 5. offentlige ettersyn, samt brudd på kommunedelplanen. Med varierende detaljeringsgrad er disse temaene også tatt med i det følgende.

MEDLEMMER
De siste årene har vellets medlemstall vist en viss netto økning. Pr. generalforsamlingen 2007 hadde vellet ca 430 medlemmer. Pr. 28.04.08 var tallet steget til 441 (netto), hvorav 5 antakelig var et resultat av første fase av iverksatt vervekampanje, plakatoppheng i påsken.

Kampanjen ble vedtatt i styrets møte den 29. januar, og vil bli fulgt av flere tiltak fra sommeren av. Foruten behovet for å styrke økonomien, begrunnet styret medlemsvervingen med at større medlemstall gir større påvirkningskraft i høringssaker og lignende. Utgangspunktet var det store gapet mellom antall medlemshytter og det totale antall hytteeiere på Venabygdsfjellet uten medlemskap.

Direkte verving av enkeltmedlemmer er sjølsagt fortsatt viktig. Vervekupong er VEDLAGT. Legg merke til at styret har endret reglene for vervepremier.

LØYPEKJØRING
Generalforsamlingen 2007 ga styret en klar fullmakt til å arbeide videre med løypespørsmålet under visse forutsetninger. (Kfr referat fra denne og nyttårsbrev til medlemmene). De viktigste var:

Erkjennelsen av at hytteeierne, uansett annen finansiering, må være forberedt på å bidra med enn større innsats enn tilfelle er i dag, dersom kvalitet og omfang på løypenettet skal være tilfredsstillende i kommende vintersesonger. Dette samtidig som en skulle opprettholde prinsippet om den enkelte hytteeiers frihet til å velge støtte eller ikke støtte og eventuelt støttebeløps størrelse.

At praksisen med å invitere også ikke-medlemmer til en slik innsats skulle fortsette, samtidig som andre vel og hytteforeninger inviteres til tettere samarbeid.
En fortsatt og stadig påvirkning av Ringebu kommune når det gjelder å ta ansvar for løypearbeidet i fjellet.

Vintersesongen 2007/2008 har av forskjellige grunner vært mer turbulent enn vanlig når det gjelder løypespørsmålet. Løypekjørerne har fulgt opp sin advarsel til fjorårets generalforsamling om at manglende finansiering gir redusert løypenett med dårligere oppfølging. Etter bedriftenes mediautspill om dette har da også styret fått usedvanlig mange reaksjoner fra så vel medlemmer som ikke- medlemmer.

Styret har forsøkt å ikke la denne uroen forstyrre arbeidet mot et mer langsiktig mål for løypearbeidet, og har forsøkt å følge opp generalforsamlingens forutsetninger, bla gjennom følgende:

Når det gjelder første kulepunkt ovenfor ble det også for denne sesongen, riktignok i seneste laget, sendt ut en anmodning om løypestøtte til samtlige hytteeiere på fjellet, uansett veltilknytning. Det nye denne gang var at innbetalingen skulle gjøres til en øremerket konto administrert av Venabygdsfjellet Vel. (Pr. slutten av mai var det kommet inn kr 175 000,-, altså mer enn totalen i fjor).

Utbetaling fra egendisponert konto krever en del ekstra, bla når det gjelder fordeling . Kfr følgende utdrag av brev til bedriftene datert 31.03.2008:

”Dokumentasjon og finansiering av løypekjøring sesongen 2007/2008
Det vises til vellets brev av 31.01.2008, som vi bare delvis har fått svar på, og da bare muntlig.

Når det gjaldt fordeling av innsamlede midler gjennom vellet, skrev vi:

”Støtten vil bli utbetalt på slutten av vintersesongen. Styret er i den forbindelse opptatt av hvordan beløpet skal fordeles mellom de tre løypekjørende bedriftene, og vil legge vekt på i hvilken grad kjøringen kan dokumenteres. Så vidt vi forstår finns det nå et GPS-system, bla visualisert gjennom http://www.skisporet.no/oppland/venabygdsfjellet. Denne teknologien må kunne egne seg utmerket til en registrering av kjørte kilometer pr utvalgte løyper. Vi forutsetter derfor at den nødvendige dokumentasjon i størst mulig grad baseres på dette systemet.”

Gjennom samtaler med den enkelte løypekjører, og ved å følge med på Venabus hjemmesider med link til www.skisporet , har vi konstatert at vi ikke får noen GPS-basert dokumentasjon på kjøring denne vintersesongen fra Spidsbergseter. Dette er sterkt beklagelig, ikke minst fordi fordelingsnøkkelen for årets innsamlede midler vil måtte baseres på et subjektivt skjønn fra vår side dersom alle tre bedriftene skal støttes.

Vellets styre behandlet løypesaken generelt, og fordelingssaken spesielt, i sitt møte den 18.03. En ble, under sterk tvil, enig om å invitere alle tre bedrifter til å dokumentere sin kjøring pr. 01.05, underforstått at kravet om GPS-registrering i prinsippet står ved lag. Som et unntak for denne sesongen vil velstyret likevel vurdere dokumentasjon ut over GPS-registrering som grunnlag for mulig støtteutbetaling.

Vi ber om at all relevant dokumentasjon sendes vellet så snart som mulig etter 01.mai.

Dokumentasjonen bør inneholde en beskrivelse av hvordan de tre bedriftene har organisert kjøringen seg imellom, bla for å unngå dobbeltkjøring av enkelte løypestrekninger, samtidig som andre strekninger blir stående ukjørt------”

Andre del av brevet dreier seg om fremtidig fordeling og krav til informasjon :

--------” Neste sesong
Venabygdsfjellet Vel har som mål å fortsatt bidra til finansiering av løypekjøringen i kommende sesonger. Dette mener vi skal være mulig fordi det er en grunnleggende forståelse hos hytteeierne og deres foreninger for at et godt løypearbeid er kostnadskrevende.

Uansett om vellet fremdeles fordeler disse midlene, eller om dette i 2008/2009 blir overlatt til et nøytralt samarbeidsutvalg eller lignende, vil vi gå inn for at kravet om GPS-registrering da bør være absolutt.

Signaler fra vårt vels medlemmer tyder uansett på at det vil bli stilt større krav til informasjon i forbindelse med neste sesongs støtteanmodning. Dette kan være løypekart, som viser løypenettets store omfang. Videre ønsker medlemmene et mer detaljert innsyn i regnskapene, slik at bidragsyterne får et klart bilde av den relative betydningen av hytteeiernes støttebeløp.

Velstyret vil derfor foreslå at det etter avslutningen av inneværende sesong lages en mer detaljert regnskapsoversikt enn i fjor. Denne bør inneholde:

En oppdeling av den samlede kostnadssummen i relevante kostnadselementer.
(vi går som en selvfølge ut fra at oppgitt kostnadssum gjelder regnskapsmessige netto kostnader)

Opplysninger om andre inntektskilder enn hytteeierne.
Så vidt vi har forstått er det flere bidragsytere som betaler inn til Destinasjon Venabygdsfjellet eller til den enkelte bedrift. Disse burde kunne spesifiseres, slik at en til enhver tid har oversikt over samlede inntekter og deres opprinnelse.

I likhet med i fjor er det ønskelig at en slik regnskapsoversikt kan fremlegges ved vellets generalforsamling den 2. august. Styret vil forberede løypesaken i forkant og ber om at oversikten gjøres tilgjengelig før 1. juli.”

Når det gjelder andre kulepunkt ovenfor er det i nyttårsbrevet vist til en noe varierende tilbakemelding og interesse fra andre vel og hytteforeninger. De 3-4 foreninger som har vist sin interesse, har vi imidlertid vært i svært aktiv dialog med gjennom vinteren. Dette gjelder både finansiering og organisering av løypekjøringen, samt omfang og kvalitet av løypenettet. Denne kontakten bør utvides og forsterkes i tiden fremover. Flest mulig av de foreninger som representerer hytteeiere i lokale områder bør delta i utformingen av en fremtidig, bærekraftig løypeordning.

Dette gjelder ikke minst fordi noen av de aktuelle områdene ligger i periferien av det som lett kan bli definert som kjerneområdet i løypenettet. Valget vil til syvende og sist stå mellom akseptable tilførselsløyper eller økt bilkjøring til sentrale deler av løypenettet.

Spørsmålet om kommunens rolle (tredje kulepunkt) har tatt en spennende vending i løpet av sesongen. Samtidig som kommunen riktignok har avvist direkte økonomisk støtte til løypekjøring, har (inter)kommunalt Utvalg for miljø, utmark og landbruk fått seg tillagt et ansvar for å ”utrede løypespørsmålet”, riktignok for alle kommunens fjellområder. Umiddelbart etter vedtaket om dette tok vellet kontakt, og har gjennom eget notat til utvalget redegjort for hvordan vellet ser på løypesituasjonen på Venabygdsfjellet.

Velstyret har arbeidet med planer om et møte med representanter for alle relevante aktører innen løypesaken, nemlig kommunen, grunneierlaget, de løypekjørende turistbedriftene, samt alle mindre vel og hytteforeninger i tillegg til Venabygdsfjellet Vel. Stikkord for møtets dagsorden har fra styrets side vært:

ORGANISERING, TRASEER og FINANSIERING.
Et vesentlig mål med møtet er å komme frem til en mulig modell for et SAMARBEIDSUTVALG FOR LØYPEKJØRING.

I sitt møte den 21. mai vedtok Utvalg for miljø, utmark og landbruk å delta aktivt med flere representanter i et slikt møte.

Styret har lagt møtet til Spidsbergseter den 2. august om formiddagen, dvs umiddelbart før vellets egen generalforsamling. Her vil styret representere vellet.

Det vil bli referert fra møtet i generalforsamlingen.

KOMMUNEDELPLANEN
Allerede ved forrige generalforsamling var det klart at vi ikke kunne unngå enda en runde med kommunedelplanen for Venabygdsfjellet.

Vellets merknader til det såkalte 5. gangs offentlige ettersyn var gjengitt i sin helhet i nyttårsbrevet og blir ikke gjentatt her. I det følgende gjentas imidlertid utfyllende kommentarer fra nyttårsbrevet:

”Fylkesmannen kunne godta kommunens nye planforslag under følgende forutsetninger:

planbestemmelsene redigeres som avtalt på møte 10. oktober 2007
antall caravanoppstillingsplasser i området ved Rv 27 – Holtesetervegen settes ikke høyere enn 40
utnyttingsgrad og plankrav for området Lundesetra – Spidsbergseter følger Fylkesmannens tidligere innspill som er konkretisert ovenfor

Det var altså spørsmålene om campingplasser og utnyttelsen av områdene ved Lundesetra og Spidsbergseter som diskuteres før planarbeidet kunne komme i havn.

Den ”endelige” behandlingen av fjellplanen i Ringebu kommunestyre den 25. oktober var basert på innstilling fra Utvalg for plan og teknisk. Innstillingen og kommunestyrets vedtak ble fremdeles ikke helt overensstemmende med Fylkesmannens forutsetninger for disse spørsmålene. Kommunen beholdt forutsetningen om ”samme antall caravaner etter flytting”. Se pkt 3 i vellets uttalelse ovenfor.
I motsetning til Fylkesmannens ønske om samlet reguleringsplan for alle områdene rundt Spidsbergsetra – Lundesetra, gikk kommunen inn for at det utarbeides en reguleringsplan for områdene til den enkelte eier.
Kommunens vedtak fra 25.oktober ble sendt Fylkesmannen med forutsetning om at, dersom en ikke fikk støtte på to omstridte punktene, skulle saken videresendes Miljøverndepartementet til endelig avgjørelse.”

Frem til begynnelsen av april i år hadde det ikke hendt noe mer. Det vises til kommunens hjemmesider, der de vedtatte plandokumentene ligger og kan lastes ned.

Brudd på kommunedelplanen
I nyttårsbrevet er det beskrevet et prosjekt på fjellet som bla kan oppfattes som brudd på planbestemmelsene i kommunedelplanen. Hovedproblemet var en vannledningsgrøft gravet fra Flaksjøen til slalombakken fra Flaksjølihøgda. Grøfta var gravet uten kommunal tillatelse. Gravingen skadet både urørte myrområder og badeplassen ved Flaksjøen.

Etter anmodning fra medlemmer tok vellet tak i saken. I brev av 08.11 ble det protestert på prosjektet fra styrets side.
Vinteren kom før prosjekteier rakk å sikre grøfta slik kommunen krevde som et første avbøtende tiltak. Pr.01.04 i år hadde for øvrig ikke kommunen mottatt den prosjektsøknaden som var blitt krevet i etterkant av prosjektet.
Forvaltningsplan for Rondane
Direktoratet for naturforvaltning har sendt ut på høring en forvaltningsplan for Rondane som har ført til svært høyt politisk støynivå, spesielt i nordre kommuner i Gudbrandsdalen. Næringsinteresser, og spesielt turistnæringen, har stått mot verneinteresser i en konflikt med sterke overtoner av den klassiske spenningen mellom distriktet og sentrum.
Bla fordi den kommunedelplanen som nå nærmest er avsluttet er blitt oppfattet som gjeldende for Venabygdsfjellet, har vellet ikke sett det som nødvendig å delta som høringsinstans når det gjelder denne forvaltingsplanen. Så vidt vi har brakt på det rene har Ringebu kommunes befatning med planen hatt det samme utgangspunkt. Hvordan denne saken utvikler seg videre etter at Miljøverndepartementet har grepet inn gjenstår å se. Etter denne inngripen har næringsinteresser i dalen karakterisert forvaltningsplanen som ”en plan til å leve med”.

Det eneste punkt hvor vellet eventuelt kunne ha direkte interesser i forhold til forvaltningsplanen, er spørsmålet om ferdsel, og da først og fremst i relasjon til løypespørsmålet. Etter samtale med både kommunen og løypekjører mot Uksann skrev vellet følgende kommentar til fylkesmannen (mottaker av høringsuttalelser), datert 28.02.2008:

Løyper på Venabygdsfjellet. Kommentar til forvaltningsplan for Rondane

På overtid i forhold til tidsfrister har Venabygdsfjellet Vel, gjennom kontakt med Ringebu kommune, blitt gjort oppmerksom på faren ved at forvaltningsplanens forslag til ferdselsbegrensninger skal tolkes i sin ytterste konsekvens.

Fylkesmannen antas å være kjent med Vellets innspill når det gjelder den nå vedtatte kommunedelsplan for Venabygdsfjellet. Hensynet til miljø og dyreliv har vært en rød tråd i vellets budskap til kommunen gjennom samtlige høringsrunder. Vellet har i den forbindelse ikke hatt noen motforestillinger til det løype- og stinettet som planen forutsetter. Her er det som kjent bla allerede gjennomført omlegginger av T-stier i Gråhøområdet, samt innført forbud mot maskinkjøring av den nordligste delen av tidligere maskinkjørt løype nord til Klopptjernhøgda.

Når disse endringene ligger til grunn for en kommunedelplan det har vært arbeidet så lenge og grundig med, ville vi trodd at dette ville inngå som premisser også for en overordnet forvaltningsplan.

På denne bakgrunn ber vi om at deler av det eksisterende løypenett, som måtte falle inn under forvaltningsplanens strengeste tolkninger om begrenset ferdsel, fortsatt kan kjøres opp med maskinelt utstyr. De aktuelle delene, slik vi tolker forvaltningsplanen, utgjør svært viktige deler av opplevelsesgrunnlaget på ski for Venabygdsfjellets brukere, og har gjort det i svært mange år.

BEVARING AV KULTURLANDSKAPET
Styret har behandlet problemet med gjengroing i fjellet i et par styremøter, uten at det foreløpig er fattet vedtak om konkrete tiltak.

Spørsmålet er imidlertid nevnt i kontakter med Grunneierlaget, kommunen og en bedrift. Reaksjonene fra noen av disse tilsier at det er ønskelig å gå videre med saken med tanke på å finne frem til fornuftige handlinger og aktørenes rolle i denne sammenheng.

EIENDOMSSKATT
Ringebu kommune har til hensikt å innføre eiendomsskatt også på fritidseiendommer med virkning fra kommende årsskifte. I brev av 01.04.2008 anmodet styret om en redegjørelse fra kommunen om status for denne innføringen, bla for å kunne informere generalforsamlingen. I brev av 13.05. svarte kommunen følgende:

Status for eiendomsskatt for fritidseiendommer

Det er flere faktorer som påvirker eiendomsskatten for fritidsboliger og annen fast eiendom.

NASJONALE BESTEMMELSER
Lover - særlig eiendomsskatteloven - og rettspraksis gir overordna rammer. Det skal være likebehandling innad i kommunen, eller sagt med andre ord: usaklig forskjellsbehandling er ikke tillatt. Etter loven skal eiendomsskattetaksten avspeile omsetningsverdien ved fritt salg.

TAKSTER
Kommunen oppnevner takstnemnder ("sakkyndige nemnder") som fastsetter takstene. Takstnemndene opptrer som selvstendige organ, og kommunen har ikke instruksjonsmyndighet når det gjelder takstene. Takstene skal avspeile situasjonen 1. januar 2009 og vil normalt gjelde i 10 år. Skatteyter og kommunen (formannskapet) kan klage på takstene. - Kommunestyret vedtar bl.a. om eiendomsskatten skal omfatte hele kommunen, men altså ikke takstene.

SKATTESATSEN
Kommunestyret vedtar årlig - vanligvis i desember i forbindelse med budsjettet - skattesatsen for kommende år. Den skal være mellom 2 og 7 promille av taksten, og skal ikke øke med mer enn 2 promille fra et år til neste.

BUNNFRADRAG
Etter eiendomsskatteloven § 11 kan kommunestyret vedta bunnfradrag for selvstendige boligenheter. Det er et kronebeløp likt for alle selvstendige boligenheter, og det kommer til fradrag i taksten før eiendomsskatten regnes ut. Er bunnfradraget større enn taksten, blir eiendomsskatten kr 0. Kommunestyret kan endre bunnfradraget fra år til år. Når det gjelder bunnfradrag er bolig og fritidsbolig likestilt. Vi antar du sikter til bunnfradraget når du skriver "fribeløp".

PROSESSEN I RINGEBU KOMMUNE
Det arbeides nå med grunnlagsmateriale i kommunale registre, samt planer for det videre arbeidet, herunder hjemmeside og annen publikumskontakt. Til sommeren vil eierne av fast eiendom få tilsendt orientering og et faktaark for sin eiendom. Faktaarket skal gi grunnlag for feilretting fra eierens side. Etterpå skal samtlige eiendommer befares (utvendig besiktigelse).

Takstene blir trolig fastsatt mot slutten av året. Hensynet til likebehandling gjør at de formelle vedtak kommer seint i prosessen. Kommunestyret har gjort prinsippvedtak om bunnfradrag. I desember - når takstnivået er kjent - vil kommunestyret vedta hvor stort bunnfradraget skal være, og satsen (skatte-promillen).

Arnhild Baukhol
ordfører

AVSLUTTENDE KOMMENTARER
Ut over de to hovedsakene referert til ovenfor har vellets engasjement siden forrige generalforsamling vært begrenset til et par mindre eksterne saker.

Styreleder er den første til å medgi at spørsmål som skjeve postkassestativer, flytting av trafo og oppstilling av hvilebenker på egnede steder i fjellet har blitt nedprioritert i dette året.

Spørsmålet om hvordan vellet bør prioritere i forholdet mellom slike saker og mer overordnede saksområder har for øvrig vært reist ved et par anledninger. Som en ser av innkallingen til generalforsamlingen har styret ikke satt dette spørsmålet konkret på dagsorden. Dette forhindrer ikke at medlemmene kan melde dette inn som sak på generalforsamlingen (før 14.juli).

Den interne saken styret er minst fornøyd med er oppryddingen i vellets hjemmesider. Mye er gjort, se bla saken om vellets navn på generalforsamlingens agenda. Det gjenstår imidlertid en avsluttende kvalitetssjekk. Ett problem har vært at av en rekke turistbedrifter på og rundt Venabygdsfjellet, er det bare to som har sett det som interessant å svare når vellet har invitert til linker angående turopplegg og service. Dessuten gjenstår også en oppdatering av henvisninger til viktige adresser og forretninger innen kommunen. Det bør kanskje vurderes om vellet skal se helt bort fra slike avertissement og regne med at behovet dekkes gjennom for eksempel Ringebuposten.

Styret i Venabygdfjellets Vel
Juni, 2007

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer